Medikamenter ved nedkjøling og hjertesvikt

Mellom 30 og 40 prosent av personer som har blitt nedkjølt overlever ikke å bli varmet opp. Erik Dietrichs’ forskning kan bidra til at flere overlever.

Hjertesvikt er en av de vanligste årsakene til at nedkjølte pasienter dør under oppvarming. Erik Dietrichs har forsket på medikamenter som kan hjelpe nedkjølte pasienter med hjertesvikt. Han har gjort lovende funn. På sikt kan innsikten gi bedre behandling for luftambulansetjenestens pasienter.

 – Vi har tatt utgangspunkt i en av de viktige årsakene til at kalde pasienter dør under oppvarming og ønsker å finne en måte å behandle dette. Dersom vi lykkes, vil overlevelsen etter oppvarming kunne forbedres og flere liv dermed kunne reddes, sier Erik Dietrichs som er tidligere doktorgradsstipendiat i Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

Sammenlignet med en normalt varm kropp, tåler en nedkjølt kropp bedre at hjertet stanser. Selv etter flere timer kan en nedkjølt pasient med hjertestans bli gjenopplivet uten å få alvorlig hjerneskade. Men under oppvarmingen kan hjertet få problemer med å pumpe nok blod ut i kroppen. Det kalles gjenoppvarmingssjokk og er en form for hjertesvikt. I dag dør mellom 30 og 40 prosent av nedkjølte pasienter under oppvarming.

– Det mangler kunnskap til hvordan man best kan gi støttende behandling til hjertefunksjonen under oppvarming, sier Dietrichs.
I sitt doktorgradsarbeid, som er utført ved Universitetet i Tromsø, har han testet to medikamenter som kan støtte hjertets pumpefunksjon og hindre gjenoppvarmingssjokk.

Forsøkene hans tyder på at kalde pasienter kan ha nytte av andre medikamenter under gjenoppliving enn det som anbefales nå. Dagens retningslinjer sier at pasienter kan få adrenalin under gjenoppliving, selv når de er nedkjølt til 30 grader. Ved normal kroppstemperatur vil adrenalin øke hjertets evne til å pumpe blod og samtidig kunne øke mostanden i ytre blodårer.

– I våre eksperimentelle studier, ser vi at adrenalin ikke har noen god effekt i å behandle hjertesvikt når man er nedkjølt. Tvert imot har det en dårlig effekt og kan gjøre situasjonen for hjertet verre når kroppen er kald, sier Erik Dietrichs.

Hans forsøk viser at adrenalin ikke bidrar til å øke hjertets pumpeevne når kroppen er nedkjølt, men kun fører til at ytre blodårer trekker seg sammen, noe som gir økt mostand for hjertet og økt blodtrykk.

Medikamentene Dietrichs testet, Milrinone og Levosimendan, viste seg begge å ha bedre effekt enn adrenalin. De hjalp hjertet uten at blodtrykket økte.

– Medikamentene viste seg å ha god effekt, begge to. De økte hjertets pumpeevne uten å gi økt motstand på perifer sirkulasjon, forklarer Dietrichs.

Erik Dietrichs understreker at bruken av medikamentene i denne sammenhengen kun er testet eksperimentelt på rottemodeller, og at de må testes videre før de tas i bruk under gjenoppliving av nedkjølte pasienter.

Dersom de viser seg å ha gunstig effekt på mennesker, kan de i fremtiden være aktuelle å bruke i luftambulansetjenesten. Det kan handle om pasienter som er blitt kraftig nedkjølt på fjellet om vinteren, fiskere som har falt i havet eller mennesker som blitt nedkjølt etter en trafikkulykke.

– Vår forskning er eksperimentell, men målet er å utvikle behandlingsretningslinjer for kalde pasienter, som skal gjelde fra man finner dem, til de er varmet opp inne på sykehus. Forskningen er derfor meget aktuell med tanke på prehospital medisin, sier Erik Dietrichs.

Ifølge Dietrichs er retningslinjene for behandling av nedkjølte pasienter vage. Det medisinske fagmiljøet i Nord Norge har nylig fått egne retningslinjer der adrenalin erstattes med dopamin, som har noen av de samme egenskapene som medikamentene Erik Dietrichs har testet.

På sikt håper han at forskningen også kan komme flere pasienter til gode.

– God behandling under nedkjøling eller hypotermi er også viktig for pasientgrupper som blir kjølt ned på sykehus. En del hjertestanspasienter blir nemlig kjølt ned etter at de ankommer sykehus for å beskytte hjernen. Det viser seg at også disse pasientene har behov for medikamenter som støtter hjertets pumpefunksjon, forklarer Erik Dietrichs.