Det gjør de ved å konkurrere seg i mellom – hvem av hopperne er flinkest til å rekruttere nye medlemmer?

Se oversikt over alle hopperne og sms-koder!

Siftelsen Norsk Luftambulanse har som målsetning at befolkningen skal få riktig hjelp så raskt som mulig ved akutt og  livstruende sykdom eller skade utenfor sykehus. Gjennom opplæring, trening, forsknings- og utviklingsarbeid bidrar vi til at den livreddende kjeden fungere best mulig slik at flere liv kan reddes og flere kan komme tilbake til et normalt liv etter sykdom eller skade.

Initiativ fra utøverne selv
Stiftelsen Norsk Luftambulanse får ingen statlig støtte, og er avhengig av økonomisk støtte fra medlemmer og støttebedrifter for å få satt livreddende prosjekter ut i livet.

– Hopplandslaget tok kontakt og ville bidra til vårt arbeid. Det setter vi enormt stor pris på. Ekstra hyggelig er det at ønsket om å støtte oss kom fra utøverne selv, sier generalsekretær Åslaug Haga

– Det var hopperne selv som ville bidra med noe til Norsk Luftambulanse. NLA svarte at det de trenger aller mest er flere medlemmer, så da skal vi verve, sier hoppsjef Clas Brede Bråthen.

– I påsken er det mange som er på farten og mange som bruker naturen.  Vi er opptatt av tryggheten for både fastboende og tilreisende til området og vil styrke den ordinære beredskapen med et ekstra helikopter, sier generalsekretær Åslaug Haga.

Den ekstra beredskapen får ingen offentlig økonomisk støtte, og Norsk Luftambulanse er avhengig av finansiering ved hjelp av bidrag fra medlemmer, privatpersoner og næringsliv. Til sammen trenger organisasjonen i overkant av en million kroner for å finansiere beredskap med legehelikopter og mannskap døgnet rundt i ti dager.  Vinje kommune stiller opp med kontaktnett og ressurser for å legge til rette for påskebasen.

– Vi har allerede fått lovnader om bidrag på 150.000 kroner fra lokalt næringsliv, og har god tro på at vi skal kunne skaffe de nødvendige midlene, sier Haga.

Ekstraberedskapen på Rauland styrker luftambulansekapasiteten for befolkningen i hele Sør-Norge. Påskebasen vil kunne avlaste travle baser som Ål, Arendal, Stavanger og Bergen, slik at disse i mindre grad må velge mellom samtidige oppdrag.

Norsk Luftambulanse har tidligere pekt på at store deler av Telemark ligger mer enn 20 minutters flytid fra de etablerte ambulansehelikopterbasene, og arbeider for at det skal etableres en permanent base i Telemarksområdet. Det er de regionale helseforetakene og politiske myndigheter som beslutter om og hvor en slik base eventuelt skal etableres.

Om Stiftelsen Norsk Luftambulanse
Stiftelsen Norsk Luftambulanse er en ideell medlemsorganisasjon med 720.000 medlemmer, med målsetting å utvikle luftambulansetjenesten gjennom forskning, undervisning og utviklingsprosjekter til beste for den akutt syke og alvorlig skadde pasient. Stiftelsen representerer et av Europas største forskningsmiljøer på akuttmedisin. Stiftelsens heleide datterselskap, Norsk Luftambulanse AS, er et operatørselskap som driver legehelikoptervirksomhet på oppdrag fra Helseforetakenes nasjonale luftambulansetjeneste ANS. Norsk Luftambulanse AS er operatør på åtte av Norges 11 luftambulansebaser.

Maria og Lars Christian fikk varslet medisinsk nødtelefon, og holdt Morten mest mulig rolig og varm. Ambulansepersonellet kom først. De kunne ikke komme seg ned til Morten, det var for glatt på fossen. Maria hadde stegjern og nødvendig utstyr, så det ble hun som fikk Morten festet på båren. Legehelikoptret på Ål hadde vært på annet oppdrag, men de kom og klarte å lande helikoptret i det trange juvet. Legen måtte blåse opp den punkterte lungen og de fikk Morten til Oslo universitetssykehus, Ullevål. Der konstaterte de punkterte lunger, diverse indre skader og mange brukne ben.

Rolig prisvinner
Siden den dramatiske livredningen har Morten og Maria blitt flere. Babyen Elise er snart ett år, og hun og fire stolte besteforeldre er med når Morten og Maria besøker Norsk Luftambulanse.

- Livredderprisen tildeles en person som har bidratt til å redde liv. Maria her holdt hodet kaldt selv når hun skjønte hvor alvorlig Morten var skadet, og selv om det kan være ekstra krevende å handle rolig og systematisk når det er noen som står en så nær. Det er med stolthet og glede jeg overrekker prisen til Maria Cappelen på vegne av oss si Norsk Luftambulanse, sa generalsekretær Åslaug Haga.

- Det er flott å få pris, men den beste prisen er jo at Morten er i live og at vi er en familie, sier Maria Cappelen, årets livredderprisvinner.

Begrunnelsen for tildelingen
Alvorlige ulykker, med alvorlige skader er ofte svært skremmende for mennesker som ikke har erfaring med det. Ikke sjelden opplever redningspersonell at “mannen i gata” blir satt ut så kraftig av de ikke er i stand til å gjøre en fornuftig innsats. At den forulykkede i tillegg er en som er i nærmeste familie øker belastningen ytterligere.

Heldigvis så dukker det opp personer, som nettopp i en slik situasjon, viser en handlekraft som er ut over det man realistisk sett kan forvente. Historien om Maria Cappelen er en slik historie. Hun var først vitne til ulykken som rammet mannen. De var på et utilgjengelig sted og det tok 40 minutter til redningspersonalet kom. Når de først kom, hadde de ikke tilstrekkelig utstyr til å komme ned til pasienten. Cappelen viser da en handlekraft det står stor respekt av. Hun deltar aktivt i redningsaksjonen. Hun og kameraten legger pasienten på båre, dekker han til slik at han ikke skal fryse. Hun sørger for egen sikkerhet og sammen med redningspersonalet blir hun en sentral figur i selve redningsoperasjonen. Og dette gjør hun når det er ektemannen som er forulykket.

Juryen mener hun har gjort en imponerende innsats i en svært krevende redningsaksjon. Hun har vist handlekraft og dømmekraft ut over det man kan forvente. Hennes bidrag var svært viktig i en vanskelig redningsaksjon og vi mener hun er en verdig vinner av Livredderprisen for 2011.

Dynamic variables of fluid responsiveness during pneumoperitoneum and laparoscopic surgery.
Høiseth LO, Hoff IE, Myre K, Landsverk SA, Kirkebøen KA.
Acta Anaesthesiol Scand. 2012 Jan 31. doi: 10.1111/j.1399-6576.2011.02641.x.

Photoplethysmographic and pulse pressure variations during abdominal surgery.
Høiseth LØ, Hoff IE, Skare O, Kirkebøen KA, Landsverk SA.
Acta Anaesthesiol Scand. 2011 Nov;55(10):1221-30. doi: 10.1111/j.1399-6576.2011.02527.x.

- Vi har en situasjon med mange alvorlige feil som rammer pasienter. Sjekklister er ett av flere tiltak, og det er et billig og svært effektivt verktøy for å redusere uønskede hendelser, mener Thomassen.

Det første arbeidet i Øyvind Thomassens doktorgradsarbeid var å utvikle og implementerte en sjekkliste til bruk før pasienter ble lagt i narkose. Sjekklisten ble brukt på 500 pasienter og avdekket og reduserte antall situasjoner der utstyr manglet eller ikke virket, overvåkningsutstyr ikke var riktig brukt, eller planer for problemløsning ikke var avklart.

Den andre delen av avhandling ser på forhold som kreves for å få til en nødvendig og effektiv implementering av sjekklister. Helsevesenet er en av de mest kompliserte organisasjoner som finnes, med en stor variasjon i kompetanse og kultur. Intervjuer med sykepleiere og leger viser at de er skeptiske til at bruk av sjekklister i nærheten av våkne pasienter fordi det kan oppleves som utrygt. Innføring av sjekklister endrer også innarbeidede vaner og arbeidsflyt på operasjonsstuen. Studien viser også at en effektiv innføring av sjekklister krever at nærmeste leder er motivert og gir støtte til bruken.

Det var ingen tvil blant helsepersonellet at sjekklister er godt egnet for bruk på operasjonsstua og at den økte sikkerheten for pasienten.

- Bruk av sjekklister er stor internasjonal trend, og forskning er nærmest entydig om at dette er et godt hjelpemiddel. Når vi nå har kartlagt hva som skal til for å få til en vellykket implementering, så kan dette bane vei for mer bruk i fremtiden, sier Thomassen.

Se til luftfart
Det tredje arbeidet hadde som mål å finne læringspunkter i andre høyrisiko industrier som bruker sjekklister. Gjennom besøk og intervjuer av personell fra luftfart, kjernekraftverk, oljeindustri og militære operasjoner fant Thomassen og medarbeidere flere likhetstrekk i sikkerhetstenkning og læringsmomenter som helsepersonell kan bruke ved innføring av sjekklister i helsevesenet.

Funnene som presenteres gir ny innsikt utvikling og innføring av sjekklister som et sikkerhetsverktøy. Avhandlingen konkluderer med at sjekklister er et billig, effektivt og anvendelig verktøy for å redusere uønskede hendelser og komplikasjoner, som dermed kan være med på å redusere dødelighet på norske sykehus.

Fakta
Øyvind Thomassen disputerte torsdag 19. januar 2012 for ph.d. graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen:”Implementation of safety checklists in medicine – not as simple as it sounds.”

Personalia
Øyvind Thomassen (f. 1969) er født og oppvokst i Kristiansand og utdannet lege ved Universitetet i Oslo. Har etter turnus arbeidet i Loppa kommune og Hammerfest sykehus. Arbeider nå som anestesilege ved Haukeland Universitetssykehus, Kirurgisk Serviceklinikk. Doktorgradsarbeidet har blitt gjennomført i perioden 2007 – 2011 og er et samarbeidsprosjekt mellom Stiftelsen Norsk Luftambulanse og Akuttmedisinsk seksjon KSK, Haukeland Universitetssykehus, Bergen. Hovedveileder var Jon Kenneth Heltne, 1. amanuensis, Institutt for indremedisin, Det Medisinsk-odontologiske fakultet, Universitetet i Bergen.

The top five research priorities in physician-provided pre-hospital critical care: a consensus report from a European research collaboration.
Fevang E, Lockey D, Thompson J, Lossius HM; Torpo Research Collaboration.
Scand J Trauma Resusc Emerg Med. 2011 Oct 13;19:57.

Det tok seks timer fra bomben gikk av i regjeringskvartalet til siste pasient var evakuert fra Utøya. Fortsatt pågående skyting gjorde evakuering og behandling av pasienter fra Utøya krevende. Sambandsproblemer, sammenbrudd i pasientregistreringssystemet AMIS samt mangel av en nasjonal standard for katastrofetriage er områder som bør vies oppmerksomhet i etterkant. Dette er hovedfunnene i artikkelen som nå er publisert i Scandinavian Journal of Trauma, Resuscitation and Emergency Medicine.

Nok ressurser

Ett minutt etter at bomben gikk av i regjeringskvartalet ble AMK-sentralen i Oslo varslet. Tolv ambulanser ble varslet og kom til stedet kun få minutter etter. Den legebemannede ambulansen i Oslo kom raskt til åstedet og fungerte sammen med operativ leder for ambulansetjenesten i Oslo og Akershus som ledere for helseinnsatsen. Luftambulansetjenesten på Lørenskog ble varslet 25 minutter etter detonasjonen og leger og redningsmenn rykket ut med bil til Oslo sentrum. Samtidig ble båremateriell fraktet dit i bil av pilotene. Totalt var 41 ambulanser og fire luftambulanseteam involvert i redningsarbeidet, tillegg til ekstra personell innkalt fra ambulanse- og luftambulanseavdelingen på Oslo universitetssykehus.

God prioritering

Pasienter fra regjeringskvartalet ble fordelt mellom Oslo universitetssykehus Ullevål, Diakonhjemmet sykehus og Oslo skadelegevakt. Totalt 92 pasienter ble behandlet på disse institusjonene. Totalt tolv hardt skadde ble sendt til sykehus. Av dem som ble vurdert til å ha mindre skader og ble sendt til skadelegevakten, var det kun en som ble lagt inn på sykehus.- Det vitner om at den prioriteringen av pasienter som ble gjort i regjeringskvartalet var god og at alle kom direkte til rett behandlingsnivå, sier Stephen Sollid, som er en av forskerne bak studien.

Sikkerhet satt først

Klokken 17.24 kom de første telefonene som meldte om skyting på Utøya til AMK-sentralen i Buskerud. Ambulansetjenesten ble alarmert umiddelbart og kom raskt til området. På dette tidspunktet var også store ressurser frigitt i Oslo, og også disse reiste i retning av Utøya. Også luftambulansetjenesten ble alarmert og store ressurser ble sendt. På det meste var syv behandlingsteam ledet av legespesialist i området. Det var seks ambulansehelikoptre, to Sea King redningshelikoptre og over 40 ambulanser tilgjengelige for transport av pasienter. Studien viser at det ikke på noe tidspunkt var mangel på fagpersonell eller transportkapasitet som forsinket behandling av skadde.

Sikkerhetssituasjonen utgjorde derimot en utfordring for hjelpearbeidet. Kaien på landsiden ble flere ganger evakuert og hjelpemannskaper måtte trekke seg tilbake, først på grunn av nedslag av skudd, og deretter på grunn av mistanke om at terroristens bil kunne inneholde sprengstoff. Selv etter at gjerningsmannen var pågrepet tok det lang tid før helsepersonell kunne ta seg ut til Utøya pga. risikoen for at det kunne være flere gjerningsmenn.

– Helsepersonell i Norge går ikke inn i usikrede områder. Det ble heller ikke gjort her. Helsepersonellet fulgte politiets ordrer, forteller Sollid.

Trenger standard

Det finnes ikke noen nasjonal standard for prioritering (triage) av pasienter i forbindelse med katastrofer. Takket være høy kompetanse og god kjennskap til hverandre fungerte evakueringen og behandlingen av pasientene godt. Det var til enhver tid tilstrekkelig med helsepersonell og det ble derfor aldri behov for merking og prioritering av pasienter til behandling og transport.

– Det er derimot ønskelig at man i fremtiden lager en nasjonal standard for katastrofetriage, fremholder artikkelforfatterne.

Sambandet viste seg å være en utfordring ved Utøya.

Det digitale nødnettet er tatt i bruk i Oslo og fungerte godt der. Ved Utøya derimot var man avhengig det gamle, analoge sambandet som i perioder gjorde det svært vanskelig for nødetatene å kommunisere og koordinere innsatsen seg i mellom. Alle oppdrag i de prehospitale tjenestene registreres i et datasystem kalt AMIS. Systemet tilknyttet AMK i Oslo/Akershus tålte ikke belastningen og systemet falt ut under deler av operasjonen den 22. juli, men fungerte tilfredsstillende ved AMK Buskerud. Dette hadde ingen betydning for aksjonen 22. juli, men har vanskeliggjort datauthenting til studien i ettertid.

– Vi konkluderer med at hjelpearbeidet gikk bra både i Oslo og på Utøya. Det var mange, godt kvalifiserte leger som deltok i prioriteringsarbeidet og dyktige ambulansearbeidere som styrte ambulanseressursene. Dette, kombinert med store ambulanse- og luftambulanseressurser, gjorde at redningsarbeidet gikk tilfredsstillende til tross for utfordringer med både samband og registrering, avslutter Sollid.

For tilsetting forutsettes oppmelding og godkjenning som ph.d.-student ved Oslo universitet. Stillingene inkluderer noe konsulentvirksomhet for Stiftelsen Norsk Luftambulanse etter nærmere avtale. Dette vil bl.a. være knyttet til forskningsformidling, intern rådgivning og undervisning. Ph.d.-stipendiater i Stiftelsen Norsk Luftambulanse lønnes etter LIS-regulativets trinn A og B. Alle nødvendige utgifter i forbindelse med ph.d.-utdanningen dekkes.

Kvalifikasjoner

Søker må være cand.med. og autorisert lege med eller under utdanning til spesialiteten anestesiologi eller annen relevant spesialitet. Det er ønskelig at søkeren har aktuelt arbeidsforhold i eller erfaring fra arbeid som lege i prehospital tjeneste – fortrinnsvis luftambulansetjeneste. Søkeren må være interessert i og motivert for forskning innen området avansert prehospital akuttmedisin, og ha gode samarbeids- og formidlingsevner. Kvinner oppfordres til å søke.

For ytterligere opplysninger kontakt fagsjef for forskning Erik Zakariassen, tel.: 91395297.

Søknad sendes til personal@norskluftambulanse.no. Søknadsfrist: 10. februar 2012.

• løpende kostnadsoppfølging samt ha oversikt og kontroll av den økonomiske situasjon og utvikling
• kontroll/ etterarbeid av ferdig bokført regnskap, herunder blant annet balanseavstemming, periodisering i forbindelse med månedsavslutning
• likviditetsoppfølging/ prognoser/ analyser
• prosjektbudsjettering, oppfølging og avslutning
• budsjettarbeid
• medvirke til utvikling og forbedring av økonomirutiner i selskapet
• intern sparringspartner i forhold til resultater og avvik

Faglige kvalifikasjoner

• minst 2 års høyere økonomisk utdannelse
• 2-4 års relevant erfaring
• gode Office kunnskaper og behersker Excel godt
• erfaring med regnskapssystemer, fortrinnsvis Navision

Vi søker deg som

• har god regnskapsforståelse, er glad i å jobbe med tall og jobber systematisk og nøyaktig
• er analytisk, proaktiv og selvgående
• har gode kommunikasjons- og samarbeidsevner og er fleksibel

Vi kan tilby en spennende og utfordrende jobb i et dynamisk miljø som kombinerer luftfart og medisin. Vi har et godt arbeidsmiljø og konkurransedyktige betingelser.

For nærmere opplysninger om stillingen kontakt økonomisjef Arne Wolff på mobil 41 100 109.

Søknad med kopi av attester og vitnemål sendes personal@norskluftambulanse.no, evnt pr post til Norsk Luftambulanse AS, P.B. 39, 1441 Drøbak, innen 3.februar 2012.

Norsk Luftambulanse AS er operatør på åtte av Norges 11 legehelikopterbaser som innebærer flyoperativt ansvar for åtte helikopterbaser med ni helikoptre i 24 timers beredskap. Årlig har legehelikopterteamene totalt over 9.000 påbegynte pasientoppdrag med helikopter og legebil. Selskapet flyr på oppdrag for helseforetakene etter avtale med Helseforetakenes nasjonale luftambulansetjeneste ANS. Selskapet har 100 årsverk og administrasjonen er lokalisert i Drøbak. Norsk Luftambulanse AS er et heleid datterselskap av Stiftelsen Norsk Luftambulanse.