Forberedt på det meste

Alle Norsk Luftambulanses legehelikoptre har med seg en pakke nødutstyr. Den er nøye satt sammen for å dekke de viktigste behovene i situasjoner der mannskapet om bord plutselig står i en uforutsett situasjon, slik Ål-mannskapet gjorde i høst.

– Det var ingen grunn til å være redd, men sikten ble så dårlig at vi ikke kunne fortsette flyturen. Vi kunne heller ikke komme tilbake til basen, for været hadde tettet seg igjen bak oss også. Da har vi bare én ting å gjøre: sette helikoptret på bakken og vente på bedre vær, sier flyger Jens Fjelnset, som var på vakt sammen med redningsmann Cato Fjeldet og anestesilege Ann-Elin Tomlinson fra Vestre Viken HF.

Mannskapet fikk varslet Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK) over satellittelefon om at de var værfast, men i god behold, og om at AMK måtte sende et annet helikopter til ulykken. Et av helikoptrene fra Lørenskog tok over oppdraget, mens Ål-gjengen satt i helikoptret og hadde geografiquiz.

– Dette har vi trent på og forberedt oss til, så vi opplevde det ikke som dramatisk. Vi hadde med mat og vann, kokeutstyr og sjokolade. Det er jo bra at vi får testet utstyret, sier redningsmann Cato Fjeldet.
Etter at de hadde tilberedt varm mat på kokeapparatet, rigget mannskapet til midlertidige sengeplasser på gulvet bak i helikoptret. Klokken seks neste morgen hadde været lettet, og de kunne fly tilbake til Ål-basen.

Nøye gjennomtenkt pakke

	Flyger Hans Henrik Nilsen har utarbeidet innholdslisten for nødutstyret om bord. Han hentet erfaring fra Forsvaret og andre aktører i tillegg til egne rekker. Kravene var at utstyret skulle gi mat og ly for 24 timer, og være lett og lite.

– Utstyret skal være så lite og lett at vi kan ta det med oss, men praktisk og bra så vi kan klare oss i minimum 24 timer, sier flyger Hans Henrik Nilsen. Han står bak sammensetning av nødutstyret om bord i Norsk Luftambulanses helikoptre. Noe av nødutstyret er lovpålagt, annet er tatt med fordi Nilsen og hans kolleger har høstet erfaringer fra egne og andres opplevelser.

– Vi er for eksempel pålagt å ha med vann. Det kan man jo undre seg litt over, i Norge er det sjelden det er langt å gå for å finne vann. Men flaskene er forseglet og holder i fem år, så det er helt greit å ha med. Kortstokken er et eksempel på ikke lovpålagt utstyr, men den er med fordi vi vet at det kan være lenge å sitte i 24 timer og vente på hjelp, sier Nilsen.

Det finnes mye annet utstyr om bord som kan brukes i et nødstilfelle, som tepper og dyne og isolerende bobleplast for å holde pasienter varme.
– Mannskapet må bruke fantasien og utnytte det de har med og rundt seg, sier Nilsen.

Vinterutstyret er med etter skjønn, men i denne tjenesten gjelder det å være forberedt på det meste.
– Vi kan være på oppdrag på stranda på Østlandet i slutten av mai, for senere samme dag å skulle opp i fjellet med en meter snø. Bekledningen vår tar hensyn til dette, og vi har alltid med varmt tøy, sier Nilsen.

Sikkerhet om bord
Uniform: Flydressen er brannsikker og regnes som verneutstyr. Mannskapet har gode klær, og de har alltid med seg varmt tøy.
Redningsvest: Den skal alltid være på når mannskapet flyr over vann.
Overlevingsdrakt: En stor goretexdrakt som brukes når temperaturen i vannet synker og været tilsier det.
Førstehjelpspakke med nesespray: Ved oppdrag i høyden er nesespray en relevant del av utstyret.
Nødpeilesender: Den skal gi signal om hvor de er dersom de trenger assistanse.
Satellitt-telefon: Helikoptrene er ofte på steder uten mobildekning.

Se også hvilket nødutstyr mannskapene alltid har med seg.